En ekstraordinær film

«De nærmeste» er en fantastisk film om et ømtålellig og tabubelagt tema. Så mye i det som ikke blir sagt og i mimikken. Den språkløse eller det man ikke kan sette ord på. Det introverte og skam. De forbudte følelsene; å ha sex og nærhet med en halvbror. Om en selvopptatt mor som ikke lager rom i eget liv til å ta hånd om sine barn. Kan egentlig like mye handle om andre tabubelagte temaer. Hvordan det man ikke kan snakke om ødelegger andre relasjoner. Flotte skuespillprestasjoner og lange dvelende scener. Fin musikk. Deilig! Anbefales på det sterkeste!

I Dagbladets anmeldelse står det:
«Og så er det likevel som om man iblant ønsker seg et annet utvalg av scener: I stedet for nok et besøk på sykehuset eller danseskolen, kunne en klok regissør som Anne Sewitsky utforsket birollegalleriet og bakgrunnshistoriene, eller gått nærmere inn på det betente temaet og på hvordan de som faktisk faller inn i et seksuelt søskenforhold, tenker om det de driver med.»

«…eller gått nærmere inn på det betente temaet…». Det er jeg helt uenig i. Noe av det fine med fiilmen er nettopp at den viser det språkløse, det man ikke kan snakke om gjennom nettopp ikke å snakke om det. Det synes jeg blir fremstilt så flott!

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s